Det Norske Akademis Ordbok

rier

rier 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rieren, riere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rieren
ubestemt form flertall
riere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:´ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk rijger
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 tverrtau fra et fast punkt til et tau (for å støtte det, holde det i stilling eller til å stå i) eller mellom to tau (f.eks. to barduner)
2 
sjøfart
 hest på pert