rettersted - Det Norske Akademis ordbok

rettersted

substantiv

MODERAT BOKMÅLet

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

jf. tysk Richtstätte; se også retter

BETYDNING OG BRUK

om eldre forhold

sted hvor henrettelse(r) foregår

SITATER

paa [Audun Hugleikssons] rettersted, paa Nordnæs bakke

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 291)
[dette hjemmet] er blet mig værre end et rettersted

(Jonas Lie Trold. Ny Samling 34 1892)
Didymus blev ført til retterstedet

(Sigrid Undset Kransen 129 1920)
forbryteren som blev ført til retterstedet, fikk opkvikke sig med en røk

(Øvre Richter Frich Boken om tobakk 25 1934)
fire mann som var på vei til retterstedet, ble hentet tilbake igjen

(Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 113 1950)
den dømte føres til retterstedet

(Dag Solstad Roman 1987 154 1987)

skafott

SITAT

retterstedet blev reist nær ved Indvikens kirke

(Henrik Ibsen Samlede verker XV 306)