retter - Det Norske Akademis ordbok

retter

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; retteren, rettere

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

retteren

ubestemt form flertall

rettere

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[re`t:ər]

ETYMOLOGI

etter middelnedertysk richter 'bøddel, skarpretter'; jf. rette

BETYDNING OG BRUK

bare i sammensetninger

bøddel

| jf. retterbenk, rettersted og skarpretter

Sitér denne ordartikkelen