residuum
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; residuumet, residua 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
residuumet
ubestemt form flertall
residua
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resi:´du-um]
ETYMOLOGI
fra latin residuum, substantivering i nøytrum av residuus (adjektiv) 'som er blitt igjen, som står til rest', til residere; se residere;
jf. tysk Residuum, fransk résidu
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, foreldet
noe som er blitt igjen
; bunnfall
SITAT
-
de hedenske residua i det norske folk