residere
verb
MODERAT BOKMÅLresiderte, residert, residering
preteritum
residerte
perfektum partisipp
residert
verbalsubstantiv
residering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
via tysk residieren, fra fransk résider, av latin residere 'bli
sittende, oppholde seg', av re-, se re-, og sedere 'sitte'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
ha residens
EKSEMPEL
-
kongen residerer i hovedstaden
UTTRYKK
residerende kapellan
(opprinnelig 'fast kapellan med bopel
ved kirken')
kirkevesen, om tidligere forhold
prest som rangerer under sognepresten
2
spøkefullt
ha sitt tilholdssted
| jf. residens
SITATER
-
i en av [villaene] residerte driftsbestyreren på Rena Kartongfabrikk
-
tante Ranveig … residerte ved hovedbordet(Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)
-
mor bakte … brød, til tross for at en rødmusset og rundmaget baker residerte på den andre siden av Torggata(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
2.1
ha ansvar for, kontroll på
SITATER
-
kjøpmannen på hjørnet … residerte over kaffe, sukker, mel og en drøm av et godteriskap
-
to innleide servitører … residerer over baren