Det Norske Akademis Ordbok

residere

residere 
verb
MODERAT BOKMÅLresiderte, residert, residering
preteritum
residerte
perfektum partisipp
residert
verbalsubstantiv
residering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reside:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk residieren, fra fransk résider, av latin residere 'bli sittende, oppholde seg', av re-, se re-, og sedere 'sitte'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 ha residens
EKSEMPEL
  • kongen residerer i hovedstaden
UTTRYKK
residerende kapellan
 (opprinnelig 'fast kapellan med bopel ved kirken')
kirkevesen, om tidligere forhold
 prest som rangerer under sognepresten
spøkefullt
 ha sitt tilholdssted
 | jf. residens
SITATER
  • i en av [villaene] residerte driftsbestyreren på Rena Kartongfabrikk
     (Dag Solstad Roman 1987 126 1987)
  • tante Ranveig … residerte ved hovedbordet
     (Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)
  • mor bakte … brød, til tross for at en rødmusset og rundmaget baker residerte på den andre siden av Torggata
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
2.1 
ha ansvar for, kontroll på
SITATER
  • kjøpmannen på hjørnet … residerte over kaffe, sukker, mel og en drøm av et godteriskap
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint 20 1999)
  • to innleide servitører … residerer over baren
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen 191 1998)