reseptivitet
substantiv
UTTALE[reseptivite:´t]
BETYDNING OG BRUK
1
det å være reseptiv
; evne til å motta inntrykk, tilegne seg kunnskap
; mottagelighet
| jf. reseptibilitet
SITATER
-
vore landsmænds receptivitet for hiint religiøse element [i eventyr om jomfru Maria](Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 155 (1838) Jørgen Moe)
-
jeg skal vise dig en makeløs reseptivitet, jeg
-
reseptivitet med hensyn til boklig lærdom