Det Norske Akademis Ordbok

reseptivitet

reseptivitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; reseptiviteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reseptiviteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reseptivite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Rezeptivität, fransk réceptivité; jf. reseptiv og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
det å være reseptiv
; evne til å motta inntrykk, tilegne seg kunnskap
; mottagelighet
 | jf. reseptibilitet
SITATER
filosofi
 sjelens evne til å motta inntrykk utenfra
 | til forskjell fra spontanitet