Det Norske Akademis Ordbok

spontanitet

spontanitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; spontaniteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spontaniteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spåntanite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av spontan med suffikset -itet; jf. fransk spontanéité
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være spontan
; det å handle uplanlagt
; umiddelbarhet
SITAT
  • [Wenche Foss fremstår] med en champagnesprudlende blanding av spontanitet og raffinement
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 281 1992)
2 
evne til å opptre aktivt, handle uten ytre påvirkning
; selvvirksomhet
 | jf. spontan
2.1 
filosofi
 sjelens evne til ved egen virksomhet å forvandle sine opplevelser til erkjennelser
 | til forskjell fra reseptivitet
SITAT
  • Kant taler om tenkningens spontanitet
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)