renegat
substantiv
UTTALE[renəga:´t]
ETYMOLOGI
fra fransk renégat eller tysk Renegat, fra middelalderlatin renegatus, til renegare 'fornekte'; jf. renegasjon
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
person som bytter religion, særlig kristen som går over
til islam
| jf. konvertitt, proselytt
SITAT
-
der finnes gudsfornektere i heltediktene, men [ofte er disse] renegater mot sin vilje
2
overført
person som svikter sin tro, overbevisning og går over
til en annen
; frafallen person
; sviker
SITATER
-
renegaten skal intet beskytte
-
din ynkelige snik. Overløper. Du er en renegat. Hvis du vet hva det er
-
de som alltid mener de har absolutt rett i absolutt alt, og at alle som mener noe annet enn dem selv er renegater, overløpere, svin