konvertitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konvertitten, konvertitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konvertitten
ubestemt form flertall
konvertitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånværti´t:]
ETYMOLOGI
fra latin convertitus, perfektum partisipp av convertere 'omvende'; jf. tysk Konvertit
BETYDNING OG BRUK
person som er gått over til en annen religion eller konfesjon
| jf. proselytt
SITATER
-
den ledende ånd innen hele revolusjonen var en jødisk konvertitt
-
som tilfellet var … med så mange slags konvertitter, brant han for sin nye tro
-
Aleixo var en inder i dress, en etterkommer av konvertitter fra den høyeste kasten, brahminerne, som i generasjoner hadde tatt til seg så mye av europeisk kultur som portugiserne ville dele med dem(Ivo de Figueiredo En fremmed ved mitt bord 31 2016)