Det Norske Akademis Ordbok

reling

reling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; relingen, relinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
relingen
ubestemt form flertall
relinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re:`liŋ], [re`l:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk rēling, regeling eller nederlandsk reeling, regeling; avledet av middelnedertysk regel 'slå, tverrstang'; jf. reile
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, skipsbygging
 overkant av skansekledning eller rekkverk langs et fartøys side
; rekke
SITATER
  • læ ræling
     (Jonas Lie Rutland 58 1880)
  • [Peer Gynt] læner armene på rælingen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 190)
  • da firte de jollen fra rælingens kant
     (Henrik Ibsen Digte 90 1875)
  • mannen som stod ved relingen, trakk op et stort rødrutet tørklæ og viftet tilbake
     (Max Mauser En hai følger båten 7 1939)
  • han la hånden på relingen og vippet seg elegant over og ned i sjekta
     (Kjersti Scheen Bare en dag 25 1997)
  • jeg lente meg ut over relingen. Sjøen surklet og sang
     (Nikolaj Frobenius Andre steder LBK 2001)
  • [han klatret] opp på rælingen
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
UTTRYKK
legge relingen i vannet
 | ligge med relingen i vannet
om fartøy
 krenge sterkt