rekkverk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; rekkverket, rekkverk 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rekkverket
ubestemt form flertall
rekkverk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re´kværk]
ETYMOLOGI
første ledd til rekke
BETYDNING OG BRUK
stang- eller gitterverk langs kant, som skal hindre at
folk faller ned eller ut
SITATER
-
altanens rækværk
-
[en bro] uden rækværk
-
den bratte trappa uten rekkverk(Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 91 2010)