rekapitulere
verb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rekapitule:´rə]
ETYMOLOGI
via tysk rekapitulieren eller fransk récapituler,
fra senlatin recapitulare, til capitulum 'avsnitt, kapittel'; jf. re-, kapitulere og rekapitulasjon
BETYDNING OG BRUK
gjengi hovedinnholdet av
; sammenfatte i hovedpunkter
; resymere
SITATER
-
serien fikk en så vidt positiv mottagelse hos publikum og presse at jeg har fått lyst til å rekapitulere den i bokform
-
jf.Sverre krøp sammen i fosterstilling og prøvde å rekapitulere gårsdagen