rekapitulasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rekapitulasjonen, rekapitulasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rekapitulasjonen
ubestemt form flertall
rekapitulasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rekapitulaʃo:´n]
ETYMOLOGI
via tysk Rekapitulation eller fransk récapitulation, fra senlatin recapitulatio (genitiv recapitulationis), til recapitulare, se rekapitulere
BETYDNING OG BRUK
gjengivelse av hovedinnhold
; sammenfatning i hovedpunkter
; resymé
SITATER
-
jeg formoder, det er til eders egen bestyrkelse, I holder denne rekapitulasion
-
messens dramatiske rekapitulasjon av frelseshistorien