loffen
substantiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[lo´f:(ə)n]
ETYMOLOGI
substantivering av loffe i bestemt form entall maskulinum
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
på loffen
som landstryker
-
leve på loffen
-
han måtte ha et kvinnfolk med seg på luffen
-
Jean-Jacques Rousseau hadde også rømt fra Genéve, [og] etter noen år på loffen kom [han] til Chambery i det daværende Savoy