Det Norske Akademis Ordbok

loffen

loffen 
substantiv
Informasjon
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lo´f:(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av loffe i bestemt form entall maskulinum
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
på loffen
som landstryker
  • leve på loffen
  • han måtte ha et kvinnfolk med seg på luffen
     (Bjørn Rongen Klart for tog 43 1958)
  • Jean-Jacques Rousseau hadde også rømt fra Genéve, [og] etter noen år på loffen kom [han] til Chambery i det daværende Savoy
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl Den sjette søvn LBK 1998)