Det Norske Akademis Ordbok

regjeringsmakten

7 treff

  • abdikasjon

    substantiv det å frasi seg tronen, regjeringsmakten, dokument som inneholder erklæring om at noen frasier seg tronen, regjeringsmakten ...
  • skyggeregjering

    substantiv gruppe av opposisjonspolitikere som står klar til å overta regjeringsmakten (og de enkelte statsrådsposter) ...
  • sandinist

    substantiv tilhenger av sandinismen, særlig medlem av en revolusjonær, nasjonal geriljabevegelse grunnlagt av Augusto César Sandino, eller av en lignende frigjøringsbev...
  • strømlinje

    verb gjøre effektiv og tidsmessig ...
  • regjeringsmakt

    substantiv (et partis) makt knyttet til det å sitte i regjering jf. regjeringsposisjon ...
  • dynasti

    substantiv slekt som gjennom flere generasjoner har hatt regjeringsmakten i et land, (mektig, berømt) slekt hvor en (makt)stilling går i arv fra generasjon til generasjon ...
  • sonoffer

    substantiv offer til guddom for å avverge straffedom eller sone synd og skyld, offer som man gjør for å forsone noe eller gjenvinne noens gunst ...

Viser treff 1 til 7 av 7 totalt