Det Norske Akademis Ordbok

regjeringsmakt

regjeringsmakt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
(et partis) makt knyttet til det å sitte i regjering
 | jf. regjeringsposisjon
SITATER
  • en sterk personlig regjeringsmakt
     (A-magasinet 13.12.1928/6)
  • når de borgerlige overtar regjeringsmakten, faller altså også [kulturprogrammet] bort
     (Jens Bjørneboe Norge, mitt Norge 42 1968)
  • nitti prosent av de yngre gjestene [sogner] til landets to høyre-ekstreme partier, hvorav det ene har regjeringsmakt
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 317 1985)
  • han sto i sin utilslørte beundring for dem som utøvde regjeringsmakta
     (Dag Solstad Roman 1987 129 1987)