Det Norske Akademis Ordbok

sonoffer

sonoffer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
religion
 offer til guddom for å avverge straffedom eller sone synd og skyld
SITATER
  • [en ødeleggelse] som du ikke skal makte å avvende ved noget sonoffer
     (Jes 47,11; 2011: ulykken skal falle over deg, den kan du ikke sone deg fra)
  • Joseph de Maistres gud er en despot, en krenket gud som krever sonoffer og finner særlig behag i uskyldiges blod
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 223 1938)
2 
overført
 offer som man gjør for å forsone noe eller gjenvinne noens gunst
SITATER
  • [den anklagede ville bringe sin medskyldige] som et sonoffer til den fortørnede øvrighed
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 206)
  • restauratørene gjør sig selv blodig urett, hvis de ikke noget fyldigere fremlegger, hvad vi litt spydig har kalt «sonofrene»
     (Aftenposten 26.07.1932/4)
     | om fjerning av finere retter fra restaurantmenyene
  • mediefolkene visste hva de drev med. Et sonoffer måtte til
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 226 1997)
  • nødvendig å gjøre et sonoffer for å beholde regjeringsmakten
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)