Det Norske Akademis Ordbok

refs

refs 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; refsen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
refsen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[refs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av refselse; jf. også norrønt refst 'refselse, straff'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest muntlig
 refselse
EKSEMPEL
  • soldaten fikk refs
SITATER
  • jeg satt ikke på refs her, derfor fikk jeg bevege meg fritt innenfor avdelingen
     (Gabriel Støelen Narkoman på sikringsanstalt 117 1975)
  • avvik fra «den rette linja» førte ubønnhørlig til eksklusjon, refs eller «sjølkritikk» på kinesisk vis
     (Aftenposten 1983/79/5/5)
  • jeg er en mønstersoldat, plettfri, ikke en skramme, ikke en refs
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl Den sjette søvn LBK 1998)
2 
det å refse(s)
; (streng) irettesettelse
; kritikk, klander (fra myndighet eller overordnet)
SITATER
  • nå må de få … plukka vekk juleneket fra verandaen før de får refs av styret i borettslaget
     (Jon Michelet En midtvinternatts drøm 243 1988)
  • jeg ble rasende og ville gi henne en refs
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)