Det Norske Akademis Ordbok

irettesettelse

irettesettelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til irettesette, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å irettesette(s)
; korreks
EKSEMPEL
  • gi noen en irettesettelse
SITATER
  • jeg fik i en skrivelse en skarp irettesættelse
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 329)
  • en kelner … ilte gjennom det stivna lokalet, og ga meg en irettesettelse
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 13 1984)
  • [et relieff viser en] irettesettelse av en ukjent kjetter med fugleføtter
     (Trond Berg Eriksen Augustin 316 2000)
2 
militærvesen
 mildeste art av refs for disiplinærforseelse
UTTRYKK
simpel irettesettelse
irettesettelse som foregår skriftlig eller i enerom
streng irettesettelse
irettesettelse i nærvær av andre tjenestemenn eller ved opplesing under samlet oppstilling