referent
substantiv
UTTALE[refəre´nt]
ETYMOLOGI
fra tysk Referent, til latin referens (genitiv referentis), presens partisipp av referre, se referere
BETYDNING OG BRUK
1
person som har som sin oppgave å referere (et møte e.l.,
især for en avis)
| jf. avisreferent
SITATER
-
«Jeg maa kna mine skuespillere,» sa fru Bosse-Fahlstrøm engang høist betegnende til en refferent
-
bladets begavede referent(Lys og Skygge 1908/nr. 10/20 Kristian F. Biller)| fra historien «Den stjaalne Ballon»
-
det er meget sjelden at man kan lese et rettsreferat idag, uten å føle referentens sympati for de ærverdige herrer som bekler de forskjellige offentlige stillinger
-
her [var det] både fotografer og referenter fra fjern og nær