referent
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; referenten, referenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
referenten
ubestemt form flertall
referenter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra tysk Referent, til latin referens (genitiv referentis), presens partisipp av referre, se referere
BETYDNING OG BRUK
1
person som har som sin oppgave å referere (et møte e.l.,
især for en avis)
| jf. avisreferent
SITATER
-
«Jeg maa kna mine skuespillere,» sa fru Bosse-Fahlstrøm engang høist betegnende til en refferent
-
bladets begavede referent(Lys og Skygge 1908/nr. 10/20 Kristian F. Biller)| fra historien «Den stjaalne Ballon»
-
det er meget sjelden at man kan lese et rettsreferat idag, uten å føle referentens sympati for de ærverdige herrer som bekler de forskjellige offentlige stillinger
-
her [var det] både fotografer og referenter fra fjern og nær