forfatter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forfatteren, forfattere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forfatteren
ubestemt form flertall
forfattere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårfa´t:ər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
person sett i forholdet til skrift (bok, verk, brev e.l.)
som vedkommende har skrevet
EKSEMPEL
-
avhandlingens, bokens, brevets forfatter
SITATER
-
forestillingen endte med talrige fremkaldelser af forfatteren| fra forfatters fortale
-
min bror skal være en særdeles frugtbar forfatter i «Folkebudet»
2
person som beskjeftiger seg med eller lever av å forfatte
(skjønnlitterære) bøker
EKSEMPLER
-
diktere og forfattere
-
en berømt forfatter
-
en prisbelønt forfatter
-
han drømmer om å bli forfatter når han blir stor
SITATER
-
en fejende forfatter kan De tro
-
Norge hadde fått en kvinnelig forfatter vi herefter vilde komme til å regne med blandt de store
-
en ti år eldre bror som skulle debutere som ordentlig forfatter til høsten(Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
2.1
en forfatters verk
EKSEMPEL
-
han har oversatt flere franske forfattere