Det Norske Akademis Ordbok

redaksjon

redaksjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; redaksjonen, redaksjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
redaksjonen
ubestemt form flertall
redaksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[redakʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk rédaction, til latin redactus, perfektum partisipp av redigere; se redigere
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å redigere(s)
; skriftlig utforming
1.1 
form som skrivelse eller tekst er avfattet i
; måte som tekst er avfattet på
; skriftlig utforming
EKSEMPEL
  • sagaen foreligger i to redaksjoner
SITATER
  • [det ble forhandlet] om en ny redaktion af bestyrelsens forslag
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 325)
  • landskapslovene skal etter rettshistorikernes mening være blitt skrevet ned første gang på slutten av 1000-tallet, i redaksjoner som ikke lenger finnes
     (Claus Krag Norges historie fram til 1319 92 2000)
2 
redigering, ledelse av avis, tidsskrift eller av større vitenskapelig, faglig eller litterært verk (med flere medarbeidere)
SITATER
3 
gruppe av personer som besørger og forestår redigeringen, har ledelsen av avis, tidsskrift, eller av større vitenskapelig, faglig eller litterært verk (med flere medarbeidere)
SITATER
  • Til Aftenbladets redaktion
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 235)
  • han bedyret at redaksjonen virkelig la vekt på å få med kvinner
     (Anne Enger Lahnstein Grønn dame, rød klut 65 2001)
3.1 
lokale(r), kontor(er) som er arbeidssted for redaksjon av især avis eller annen medievirksomhet
; redaksjonskontor(er)
; redaksjonslokale(r)
SITATER
  • telefonen staar ikke oppe i redaktionen
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 184)
     | ringer uavbrutt
  • rett utenfor redaksjonen
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene 93 2005)