redigere - Det Norske Akademis ordbok

redigere

verb

BØYNINGredigerte, redigert, redigering

UTTALE[redige:´rə]

ETYMOLOGI

fra fransk rédiger, av latin redigere, grunnbetydning 'drive tilbake'

BETYDNING OG BRUK

gi (språklig eller visuell fremstilling) endelig form

; bearbeide, ordne (fremstilling) (til dels ved å skrive, omskrive)

| jf. omredigere

SITATER

redigere beslutninger

(Alexander L. Kielland Fortuna 22 1884)
det er ikke hele brevet, bare et redigert utsnitt

(Arild Nyquist Ungdom 194 1993)
jeg ga ham en redigert utgave av opplevelsene mine den siste uken

(Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)
journalisten hadde redigert hele intervjuet ned til en liten enspalter på ti linjer

(Thure Erik Lund Compromateria 27 2002)
han [risikerer] å bli redigert bort [i fjernsynsopptak]

(Knut Nærum En himmel full av stjerner LBK 2004)

besørge eller lede, være ansvarlig for ordning og forming av innholdet i (vitenskapelig, faglig eller litterært verk eller tekstsamling)

EKSEMPLER

besørge eller forestå, være ansvarlig for ordning og forming av innholdet i (avis, tidsskrift, nettsted e.l.)

| jf. redaksjon, redaktør

SITATER

[dagsavisen Den Constitutionelle] er egentlig slet ikke redigeret

(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 98)
jeg skal være mand for at redigere bladet, så det får det store publikum for sig

(Henrik Ibsen De unges forbund 79 1874)
jeg eier det meste av Segelfoss Tidende, sa sakføreren, men jeg redigerer den ikke

(Knut Hamsun Segelfoss By I 215 1915)
Harald Grieg … var avhengig av å redigere dameblader på si for å få forlaget til å gå rundt

(Herman Willis Den tarpeiske klippe 397 2006)

3.1

ordne, forme innhold under et fagområde eller i seksjon, spalte i avis e.l.

EKSEMPEL

SITAT

Margit Sandemo … redigerte spalten «Har dyrene sjel?» i ukebladet Hjemmet

(NTBtekst 20.04.1994)