Det Norske Akademis Ordbok

utforming

utforming 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utformingen, utforminger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utformingen
ubestemt form flertall
utforminger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utforme, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å utforme
SITATER
  • udformningens gådefulde salighed
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 38 1886)
  • den endelige udformning af hans personlighed
     (Nils Kjær Essays 81 1895)
  • [Chr. Anker Bergh] kom til å øve en ikke ringe innflydelse på grunnlovens utformning
     (A.H. Winsnes Det norske Selskab 376 1924)
  • en serie skiftende utformninger av den samme grunntanke
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 16 1958)
2 
form som kunstverk, skrift, forslag e.l. har fått
SITATER
  • den nye utformningen av «Alma Mater»
     (Dagbladet 1939/5/2/2–5)
  • den store Leon Battista Alberti, som Lorenzo mente hadde æren for byens arkitektoniske utforming
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)