realitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; realiteten, realiteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
realiteten
ubestemt form flertall
realiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[realite:´t]
BETYDNING OG BRUK
1
filosofi
det å ha virkelig eksistens, være faktisk
; selvstendig virkelighet (uavhengig av tenkningen)
2
litterært
ting, forhold som er faktisk, håndgripelig (ikke bare
tenkt eller mulig)
; virkelighet
; faktum
EKSEMPEL
-
ha sans for realiteter
SITATER
-
jeg fjasede … med begge [kvinnene], men uden at det kom til realiteter(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 94)
-
[hans planer inneholder] spiren til ting som idag er blitt realiteter(Tidens Tegn 1937/277/7/5)
-
disse ting var nok en realitet for mange mennesker
-
vi [opplevde] forberedelserne til den strenge realitet, der viste os sit barske ansigt i alt det, som fulgte med statholderstriden
-
[Håkon Bleken] er en søkende ånd – men med solid feste i troen på åndens realitet(Lars Roar Langslet Når fuglen letter 54 2006)
UTTRYKK
i realiteten
i virkeligheten
; når det gjelder selve saken
; egentlig
; i grunnen
-
et indhold uden form er jo i realiteten, kun en tom abstraktion
3
det vesentlige, egentlige, kjernen i noe
SITAT
-
[han] ankede over at debatterne kun dreiede sig om [sakens] realitet