Det Norske Akademis Ordbok

faktum

faktum 
substantiv
BØYNINGet; faktumet, fakta, faktaene
UTTALE[fa´ktum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin factum 'handling, dåd', avledet av nøytrum perfektum partisipp av facere 'gjøre'; se også adverbet fakta
BETYDNING OG BRUK
noe (hendelse, forhold e.l.) som er fastslått som virkelig gjennom iakttagelse eller ved fullgyldig vitnesbyrd
; kjensgjerning
EKSEMPLER
  • et historisk faktum
  • faktum er at …
  • det er et faktum at …
  • gå ut fra som et faktum at …
  • det faktum at …
SITATER
  • jeg skal af sagens fakta extrahere det vigtigste
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 22 1873)
  • den etablerede vandforsyning ved badet er nu engang et faktum og må selvfølgelig behandles som et sådant
     (Henrik Ibsen En folkefiende 69 1882)
  • Waggesen er gaat fallit! det er det enkle, nøgterne og høist beklagelige faktum!
     (Jonas Lie Faste Forland 190 1899)
  • mest spøkefullt
     
    det er nemlig et fakta, at jeg altid udtrykker mig en smule svulmende
     (Olaf Hansson Oplevelser og humoresker 153 1912)
  • det er jo bare det at [lidelsen] er et faktum
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 82 1929)
  • skal vi saa holde os til det nøkne faktum
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 23)
  • et mini-leksikon hvor fakta om hvert enkelt land er samlet
     (Kari Vogt Kommet for å bli 8 1995)
  • fusk med fakta og omskrivninger av virkeligheten har begrenset levetid
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • med et pennestrøk mistet Pakistan over halvparten av befolkningen idet staten Bangladesh var et faktum
     (Erika Fatland Høyt 160 2020)
UTTRYKK
kalde fakta
se kald