ratt - Det Norske Akademis ordbok

ratt

adverb

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[rat:]

ETYMOLOGI

nøytrum av norrønt hraðr 'rask'

BETYDNING OG BRUK

muntlig, om stilling, eller særlig om retning, bevegelse, utvikling frem til et punkt

rett

; like

SITATER

nu er det just en tid for Grane; Krødren ligger saa trygt og glat, over til Nes gaar løbet rat

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 199)
[når han først har nådd «dammen»,] saa har han store, strake vegen [foran seg] ende radt fram til Stubdal i Aasa

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 295 1879)
[den lære] må de langt ut på landet – ja ratt bort i Hokksund med

(Herman Wildenvey Høstens lyre 22 1931)
Haltiatunturi, trollfjellet som vokste ratt inn i himmelen

(Idar Kristiansen Svanevinger i nord 21 1978)

muntlig, oftest forsterkende, understrekende

uten vanskelighet

; gjerne

; glatt

SITATER

nu kan jeg rat alt til paa nat gaae glad imellem de glade

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II Tillæg 47)
«vegen til Stubdal i Aasa? … Ja den skal jeg radt sige ham den»

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn (1870) 250)
leger snakker nå om livskvalitet fremfor livslengde, og livlinjen bryr de seg ikke om … Snart begynner de vel ratt å røyke igjen også

(Aftenposten 06.12.1991/8/5)
han kommer til å fryse ratt i hjel

(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser 441 2010)

UTTRYKK

like ratt

like godt

; like fullt

; allikevel

da det smald [fra børsa], fløi [trolltiuren] lige radt, endda fjæren føg af’n

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 82 1879)
lad blot svenske-adeln svinge Karl den tolftes hat, jambred ham til krig og thinge gaar vi lige radt

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 55)

muntlig, brukt for å uttrykke et visst forbehold

likefrem

; rett og slett

; rent

SITATER

huh, jeg blir ratt fælen!

(Hans E. Kinck Driftekaren 200 1908)
han kunde ikke syne sig mer i bygden, han var utskjemt ratt

(Hans E. Kinck Huldren (1925) 144)

muntlig

aldeles

; absolutt

SITATER