raslen substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ra`sl(ə)n] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til rasle BETYDNING OG BRUK litterært rasling ; rassel SITATER raslen med aviser (Alexander L. Kielland Sne 97 1886) den fjerne raslen av unge piker i sommerkjoler (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
