Det Norske Akademis Ordbok

rasling

rasling 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; raslingen, raslinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
raslingen
ubestemt form flertall
raslinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`sliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til rasle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å rasle
; raslende lyd
EKSEMPEL
  • rasling i buskene
SITATER
  • rasling i gammelt løv
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • etter mye rasling i nøkleskap eller skuff …, fant han ut at [reservenøkler] hadde han ikke
     (Bjørn Ingvaldsen Et eget prosjekt 25 2000)
  • jeg hørte lydene fra ungen og raslingen fra avisen
     (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak LBK 1991)
  • de kunne høre raslingen av regnet mot takrennene
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)