Det Norske Akademis Ordbok

kuriositet

kuriositet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kuriositeten, kuriositeter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kuriositeten
ubestemt form flertall
kuriositeter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kuriosite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin curiositas (genitiv curiositatis), til curiosus, se kuriøs; jf. fransk curiosité, tysk Kuriosität
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 vitelyst
; nysgjerrighet
; interesse (for noe gammeldags eller underlig)
SITAT
  • [han] paastod, at han blot af curiositet havde afskrevet et skandskrift
     (Drammens Tidende 05.12.1817/2)
     | jf. skandskrift
(uvesentlig) sjeldenhet som vekker interesse
; (uvesentlig) merkverdighet, pussighet, snodighet
SITATER
  • en forskningshistorisk kuriositet
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 312)
  • for kunstverdenen er graffiti en kuriositet, et artig fenomen
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • magebelte bør anses som en av 1980-tallets kuriositeter
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
  • som en kuriositet vil jeg nevne at Guldal var en nøysom mann
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
UTTRYKK
for kuriositetens skyld
som en (artig, men mindre vesentlig) tilleggsopplysning
; som en kuriositet
2.1 
sjelden gjenstand
; raritet
SITATER
  • blandt kuriositetene var også en kinesisk tempelprydelse
     (Aftenposten 1933/235/5/4)
  • [loppen] er blitt en ren kuriositet
     (Aftenposten 1933/431/3/5)