Det Norske Akademis Ordbok

ragtime

ragtime 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræ´gtaim]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk ragtime, grunnbetydning 'ujevn takt'; jf. rag
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 notefestet, sterkt synkopert klaverstil i amerikansk populærmusikk, skapt i 1890-årene (regnet som en av jazzens forløpere)
SITATER
  • Leif Enger [var] den første som spesialiserte seg på ragtimes
     (Einar Rose Rose-boka 42 1941)
  • et høyt kvinneskrik skar seg gjennom hakkende ragtime
     (Jan Bull Marianne 97 1959)
  • musikkstudenten … skal inn og spille ragtime
     (Knut Nærum En himmel full av stjerner LBK 2004)
2 
dans til ragtime
SITAT
  • hun orket så mangt på en eneste kveld av ragtime og rødmusset glede
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 87)