ragtime substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en UTTALE[ræ´gtaim] ETYMOLOGI fra engelsk ragtime, grunnbetydning 'ujevn takt'; jf. rag BETYDNING OG BRUK 1 musikk notefestet, sterkt synkopert klaverstil i amerikansk populærmusikk, skapt i 1890-årene (regnet som en av jazzens forløpere) SITATER Leif Enger [var] den første som spesialiserte seg på ragtimes (Einar Rose Rose-boka 42 1941) et høyt kvinneskrik skar seg gjennom hakkende ragtime (Jan Bull Marianne 97 1959) musikkstudenten … skal inn og spille ragtime (Knut Nærum En himmel full av stjerner LBK 2004) 2 dans til ragtime SITAT hun orket så mangt på en eneste kveld av ragtime og rødmusset glede (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 87)
