Det Norske Akademis Ordbok

synkopere

synkopere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsynkoperte, synkopert, synkopering
preteritum
synkoperte
perfektum partisipp
synkopert
verbalsubstantiv
synkopering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[synkope:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av synkope; jf. latin syncopare, fransk syncoper, tysk synkopieren
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 forskyve betoning ved å binde en ubetonet taktdel sammen med en følgende betonet, slik at den første får betoningen
 | jf. synkope
SITATER
  • [melodiene] var synkopert til ugjenkjennelighet
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1933/257/7/1)
  • jeg heller mer over til synkopert lydrikdom med messingsmak som dem sier på Stabekk
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 99 1954)
  • Animal gir crash-cymbalen tre raske, synkoperte slag
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 154 1987)
  • [jazzens] særkjenne: intens, elastisk, synkopert rytme, improviserte solopartier
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 244 1991)
  • [album]sporet var mer synkopert enn tidligere, men det var ikke vanskelig å få sangen til å passe
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 142 1997)
  • han synkoperte rytmen og gled mellom tonene
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 37 1998)
2 
språkvitenskap
 utelate, la bli borte ved synkope
 | til forskjell fra apokopere
EKSEMPEL
  • en synkopert stavelse
SITATER