rag substantiv BØYNINGen; ragen, rags genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall ragen ubestemt form flertall rags UTTALE[ræg:] ETYMOLOGI forkortet form av ragtime BETYDNING OG BRUK ragtime SITAT i tur og orden har [vi] hoppet i rags, vrikket oss i charleston osv. (VG 04.06.1958/3) | jf. ragtime
