Det Norske Akademis Ordbok

radiobølger

26 treff

  • radioteleskop

    substantiv instrument til observering av elektromagnetisk stråling (radiobølger) fra himmellegemer ...
  • radiotelefoni

    substantiv trådløs overføring av telefoni med radiobølger ...
  • radiotelegrafi

    substantiv trådløs telegrafi ved hjelp av radiobølger ...
  • radioekko

    substantiv elektromagnetisk stråling (radiobølger) som reflekteres koherent fra et medium eller en gjenstand ...
  • radarastronomi

    substantiv observasjonsteknikk hvor radiobølger sendes mot himmellegemer i Jordens nærhet og ekkoet analyseres ut fra tidsforlengelse jf. radioastronomi ...
  • mikrobølge

    substantiv elektromagnetisk bølge med lengde ca. 1 mm – 30 cm (300 GHz – 1 GHz), dvs. mellom infrarøde bølger og radiobølger ...
  • jansky

    substantiv enhet for intensitet av radiobølgeenergi (emisjon av radiobølger) 1 jansky = 10−26 W/m2Hz ...
  • radiotelegrafere

    verb bruke radiotelegrafi (trådløs telegrafi ved hjelp av radiobølger) til overføring av meldinger jf. radio og telegrafere ...
  • analogteknikk

    substantiv teknikk som bygger på kontinuerlig, lovmessig variasjonsforhold mellom forskjellige fysiske størrelser jf. digitalteknikk ...
  • radiomast

    substantiv mast med mottagere og sendere for radiobølger ...
  • kaffebrenning

    substantiv tilberedning av kaffebønner ved at de brennes (ristes) jf. kalkbrenning ...
  • radiokommunikasjon

    substantiv telekommunikasjon som benytter radiobølger ...
  • radiobølge

    substantiv elektromagnetisk stråling i frekvensområdet fra ca. 15 000 hertz til 300 000 megahertz ...
  • frekvensbånd

    substantiv frekvensområde for elektromagnetisk stråling (f.eks. radiobølger) innenfor nedre og øvre grense på en skala ...
  • UHF

    substantiv radiobølger i frekvensområdet 300–3000 megahertz (MHz) ...
  • radiotelegrafist

    substantiv telegrafist som benytter radiotelegrafi (trådløs telegrafi ved hjelp av radiobølger) ...
  • radiokilde

    substantiv område på himmelen som stråler ut radiobølger av målbar intensitet jf. radiostjerne ...
  • strålingsenergi

    substantiv energi fra stråling ...
  • elektromagnetisk

    adjektiv som gjelder elektromagnetisme, dvs. det at elektrisitet i bevegelse (elektrisk strøm) omgir seg med et magnetisk kraftfelt ...
  • kjernemagnetisk

    adjektiv som gjelder elektromagnetiske bølger utsendt av atomkjerner når molekylet plasseres i et magnetisk felt ...
  • radiohalsbånd

    substantiv halsbånd til dyr, som kan sende (eller motta) signaler i form av radiobølger, særlig brukt til å kartlegge villdyrs vandringer ...
  • radiosender

    substantiv utstyr til sending av radiobølger jf. radio og sender ...
  • radio

    substantiv overføring av informasjon (tale, data osv.) ved hjelp av elektromagnetisk stråling (radiobølger), anlegg, stasjon for utsending (og mottak) av meldinger, kringkast...
  • fjernstyre

    verb styre et apparat, maskin e.l. på avstand via en elektronisk forbindelse eller ved hjelp av elektromagnetiske bølger, f.eks. radiobølger, jf. radiostyring, på...
  • eter

    substantiv klar, ren luft i de høyere regioner, himmelrommet, stoff som tenktes å fylle verdensrommet som medium for lyset og de elektromagnetiske fenomener, luftrommet, himmelromme...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...

Viser treff 1 til 26 av 26 totalt