Det Norske Akademis Ordbok

radio

radio 
substantiv
BØYNINGen; radioen, radioer
UTTALE[ra:´dio]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av radiotelefoni, radiotelegrafi o.l., til latin radius 'stråle'
BETYDNING OG BRUK
1 
telekommunikasjon
 overføring av informasjon (tale, data osv.) ved hjelp av elektromagnetisk stråling (radiobølger)
1.1 
anlegg, stasjon for utsending (og mottak) av meldinger
EKSEMPEL
  • Isfjord radio
SITATER
  • radio på alle skib over 1600 tonn
     (Morgenbladet 1937/31/7/5)
  • politimannen som satt bak rattet ga en melding i radion sin
     (Tove Nilsen Stygge hunders forening 109 2000)
1.2 
kringkasting
 kringkastingsstasjon, særlig med tanke på utstyr (mikrofon), lokaler, studio o.l.
EKSEMPEL
  • meldingen gikk ut over radio
1.2.1 
om institusjon
EKSEMPLER
  • NRK Radio
  • være ansatt i radioen
2 
kringkasting
 kringkasting av nyheter, foredrag, musikk e.l. (fra kringkastingsstasjon)
EKSEMPLER
  • høre på radio
  • viktig melding – lytt på radio!
  • bli etterlyst i radioen
3 
elektronikk
 mottager- eller senderapparat
; radiomottager
; radiosender
EKSEMPLER
  • de fleste har både radio og fjernsyn
  • skru på radioen
SITAT
  • legen snudde seg mot radioen. Han lot fingrene gli over mahognien
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 95 1952)