Det Norske Akademis Ordbok

radio

radio 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; radioen, radioer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
radioen
ubestemt form flertall
radioer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra:´dio]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av radiotelefoni, radiotelegrafi o.l., til latin radius 'stråle'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
telekommunikasjon
 overføring av informasjon (tale, data osv.) ved hjelp av elektromagnetisk stråling (radiobølger)
1.1 
anlegg, stasjon for utsending (og mottak) av meldinger
1.2 
kringkasting
 kringkastingsstasjon, særlig med tanke på utstyr (mikrofon), lokaler, studio o.l.
1.2.1 
om institusjon
2 
kringkasting
 kringkasting av nyheter, foredrag, musikk e.l. (fra kringkastingsstasjon)
3 
elektronikk
 mottager- eller senderapparat
telekommunikasjon
 overføring av informasjon (tale, data osv.) ved hjelp av elektromagnetisk stråling (radiobølger)
1.1 
anlegg, stasjon for utsending (og mottak) av meldinger
EKSEMPEL
  • Isfjord radio
SITATER
  • radio på alle skib over 1600 tonn
     (Morgenbladet 1937/31/7/5)
  • politimannen som satt bak rattet ga en melding i radion sin
     (Tove Nilsen Stygge hunders forening 109 2000)
1.2 
kringkasting
 kringkastingsstasjon, særlig med tanke på utstyr (mikrofon), lokaler, studio o.l.
EKSEMPEL
  • meldingen gikk ut over radio
1.2.1 
om institusjon
EKSEMPLER
  • NRK Radio
  • være ansatt i radioen
kringkasting
 kringkasting av nyheter, foredrag, musikk e.l. (fra kringkastingsstasjon)
EKSEMPLER
  • høre på radio
  • viktig melding – lytt på radio!
  • bli etterlyst i radioen
elektronikk
 mottager- eller senderapparat
EKSEMPLER
  • de fleste har både radio og fjernsyn
  • skru på radioen
SITAT
  • legen snudde seg mot radioen. Han lot fingrene gli over mahognien
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 95 1952)