Det Norske Akademis Ordbok

radiotelegrafist

radiotelegrafist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
telekommunikasjon
 telegrafist som benytter radiotelegrafi (trådløs telegrafi ved hjelp av radiobølger)
SITATER
  • [fly med] radiotelegrafist ombord
     (A-magasinet 14.07.1927/6)
  • plutselig hørte den erfarne radiotelegrafisten signalet klart og tydelig
     (Kristian Ottosen Redningen 153 1998)
  • før andre verdenskrig var det stort sett passasjerskip i utenriksfart som hadde egen radiotelegrafist. Krigen forandret dette
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 102 2020)