Det Norske Akademis Ordbok

rabiat

rabiat 
adjektiv
BØYNINGrabiat
UTTALE[rabia:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin rabiatus, perfektum partisipp av rabiare 'rase, være gal'; jf. tysk rabiat; jf. også rabies
BETYDNING OG BRUK
desperat
; rasende
; vill
SITATER
  • den rabiateste av alle nulevende stedsnavnsopnorskere
     (Arbeiderbladet 1928/7/1/4)
  • rabiate ekstaser
     (Samtiden 1935/153 Sigrid Undset)
  • bak det godmodige uttrykket [hans] ligger ikke bare kjempekrefter, men også et rabiat sinne på lur
     (Tove Nilsen Skyskraperengler 57 1982)
  • Djengis Khans rabiate horder
     (Øivind Hånes Permafrost 49 1998)
  • rabiat MC-kjøring
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
  • da ble hun øyeblikkelig helt rabiat. Hun veltet møbler og skrek
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
  • hunden [ble] rabiat når man forsøkte å nærme seg
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)