Det Norske Akademis Ordbok

rabies

rabies 
substantiv
BØYNINGen; rabiesen
UTTALE[ra:´bies]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin rabies 'raseri, galskap'; jf. rabiat
BETYDNING OG BRUK
medisin, veterinærfag
 dødelig virussykdom som angriper nervesystemet hos kjøttetende dyr (og (sjelden) hos mennesker)
SITATER
  • den svarte katten var utrolig, den overlevde rabies og strålebomber
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 106 1985)
  • overført
     
    [han var] allerede godt vaksinert mot ideologisk rabies
     (Jan E. Hansen De døde 135 1996)