Det Norske Akademis Ordbok

skjønne

Likt stavede oppslagsord
skjønne 
verb
BØYNINGskjønnet, skjønnet
UTTALE[ʃø`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skjønn; samme ord som skjønne
BETYDNING OG BRUK
også jus, idrett
 gjøre seg opp en mening (om)
; bedømme
; holde skjønn
EKSEMPLER
  • før erstatningsbeløpet fastsettes, skal det skjønnes
  • utøveren ble skjønnet foran en annen
     | foretrukket etter skjønn
SITATER
  • [de] ser alt i et op mod solen for at skjønne dagsletet
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 358 1904)
  • bohavets beskaffenhed er altså skjønnet at være bedst i den første klasse
     (Eilert Sundt Om Piperviken og Ruseløkbakken (1968) 28)
  • i begge konkurransene slo jeg en av de som ble skjønnet foran meg
     (Oppland Arbeiderblad 25.06.2005/39)
UTTRYKK
skjønne på
1 
gjøre seg opp en oppfatning om
 | jf. skjønn
  • de lydde og skjønte på været
     (Magnhild Haalke Åkfestet 96 1936)
2 
arkaiserende
 sette (tilbørlig) pris på
 | jf. påskjønne
  • du kan vite, jeg skjønner paa hende
     (Sigrid Undset Kransen 117 1920)
  • tro ikke andet end at jeg skjønner paa det [du har gjort for meg]
     (Sigrid Undset Kransen 150 1920)
  • Kristin skjønner ikke paa din kjærlighet
     (Sigrid Undset Husfrue 401 1921)