Det Norske Akademis Ordbok

påkledning

påkledning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kle på; annet ledd kledning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å kle(s) på
EKSEMPEL
  • hjelpe noen med påkledningen
SITAT
  • han la slik flid i påkledningen
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 66 1999)
2 
klesdrakt
; bekledning
EKSEMPEL
  • en luftig påkledning
SITATER
  • ligetil min påklædning og min håndskrift så skaber du den efter
     (Henrik Ibsen De unges forbund 158 1874)
  • Gerd har påkledningen, har pynten, har alt det unge damer skal ha, bare ikke i topplokket
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)