Det Norske Akademis Ordbok

bekledning

bekledning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bekledningen, bekledninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bekledningen
ubestemt form flertall
bekledninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bekle:´dniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til beklede (eldre form av bekle), avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å bekle(s)
SITAT
  • Det dramatiske Selskabs oppsetninger til inntekt «for fattige barns bekledning»
     (Tore Rem Sin egen herre 11 2009)
klesdrakt
SITAT
  • striden gjaldt … hva slags bekledning som skulle ledsage kortbuksene
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
2.1 
militærvesen
 utstyr av klær (uniform)
beskyttende, dekkende lag