Det Norske Akademis Ordbok

påhengelig

påhengelig 
adjektiv
BØYNINGpåhengelig
UTTALE[påhe´ŋ:(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til henge (seg) på; jf. suffikset -lig; jf. også påheng og påhengende
BETYDNING OG BRUK
som gjerne vil henge seg på, klenge seg inn på noen
; innpåsliten
; klengete
SITATER
  • pikene er så påhengelige
     (Tidens Tegn 1931/90/6/5)
  • påhængelig og klinagtig
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 31)
  • mange kritikere mener … at Helena er altfor påhengelig
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 148 1939)