påheng
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd heng; til henge på
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
det å henge på, henge over noe(n)
2
også overført
noe som er hengt, hektet på (noe annet)
; tillegg
SITATER
-
min versjon av historien [ble] selv en anekdote, som et påheng til historien om bestemor Alexandra(Merethe Lindstrøm Kannibal-leken 109 1990)
-
kvartærgeologen Andreas M. Hansen [forsøkte ikke] å snobbe opp sitt Hansen-navn med «påheng» av typen Armauer Hansen
-
det meste av tiden [som diplomat i Wien] gikk nok … med til løpende saker, med det nødvendige påheng av diplomatisk selskapelighet(Lars Roar Langslet Sønnen 79 2004)
2.1
overført
noen som følger etter, henger seg på en (og er vanskelig
å bli kvitt, rive seg løs fra)
; (plagsomt) følge
| jf. påhengelig, påhengende
SITATER
-
jeg var bedre beskyttet der [i Nordland] for paahæng, jeg kunde da bedre svare at jeg var forlangt borte(Knut Hamsuns brev IV 236)
-
rense [Leonardo] for utilbørlig påheng| verk som tilskrives ham
-
på reisen behandlet [Knut Hamsun sin kone Bergljot] nærmest som et påheng, og i boka omtaler han henne bare som «sitt reisefølge»