klengete
adjektiv
MODERAT BOKMÅLklengete 
flertall
klengete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kle`ŋ:ətə]
VARIANTklenget
BETYDNING OG BRUK
som klynger seg til noen
; innpåsliten
; påhengelig
SITATER
-
lillegutt [ble] urolig og klænget
-
han passer ham op paa bygdeveien og er klænget som en borre
-
han hadde sammenlignet henne med en seig klump med kvae, så klengete og innpåsliten hadde hun vært, den vesle jenta
-
som adverb[han går] klænget efter hende