pågripelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pågripelsen, pågripelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pågripelsen
ubestemt form flertall
pågripelser
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
jus, politivesen
det å pågripe noen (person mistenkt for straffbart forhold)
; arrestasjon
EKSEMPLER
-
gå til pågripelse (av noen)
-
pågripelsen fant sted hjemme hos den mistenkte
SITATER
-
hvis en forbryder efterlagde selv den ubetydeligste gjenstand, vilde denne omstændighed i alle tilfælde lede til hans paagribelse eller afsløring(Lys og Skygge 1908/nr. 3/22 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «Det stjaalne Hus»
-
en politipraksis med massiv bruk av pågripelser, ransakinger og arrestasjoner for ordensforstyrrelser(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
-
pågripelsen av [nazisten] Adolf Eichmann i Buenos Aires(Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)