Det Norske Akademis Ordbok

pågripelse

pågripelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pågripelsen, pågripelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pågripelsen
ubestemt form flertall
pågripelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til pågripe, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
jus, politivesen
 det å pågripe noen (person mistenkt for straffbart forhold)
; anholdelse
; arrestasjon
EKSEMPLER
  • gå til pågripelse (av noen)
  • pågripelsen fant sted hjemme hos den mistenkte
SITATER
  • hvis en forbryder efterlagde selv den ubetydeligste gjenstand, vilde denne omstændighed i alle tilfælde lede til hans paagribelse eller afsløring
     (Lys og Skygge 1908/nr. 3/22 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Det stjaalne Hus»
  • en politipraksis med massiv bruk av pågripelser, ransakinger og arrestasjoner for ordensforstyrrelser
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • pågripelsen av [nazisten] Adolf Eichmann i Buenos Aires
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)