Det Norske Akademis Ordbok

"pynte seg med"

11 treff

  • reveskinn

    substantiv (pelsverk av) skinn av rev jf. revebelg ...
  • staselyst

    substantiv overdreven lyst til å stase seg opp, pynte seg (med pene klær, smykker e.l.) ...
  • syttendemaisløyfe

    substantiv rød, hvit og blå sløyfe, brukt som pynt på klesdrakt når man feirer syttendemai ...
  • skaute

    verb pynte seg med skaut, som bærer skautsom har hvitt hode eller hvit flekk i pannen (og annen farge på resten av kroppen) ...
  • stammespråk

    substantiv språk snakket av en stamme, språklig omgangsform preget av terminologi eller interne uttrykksmåter (og som derfor er vanskelig tilgjengelig for utenforstående...
  • fjong

    adjektiv flott og elegant (særlig i klesveien) ...
  • rosett

    substantiv sløyfe (av silke e.l.) som er formet som en rose, dekorasjon e.l. i form av én eller flere stiliserte roser, ornament i gipstak (som er formet som en rose, blomst), ros...
  • pynte

    verb ordne, utstyre med pynt, kle med fine, staselige klær, smykker e.l., virke forskjønnende ...
  • fremmedord

    substantiv importord som føles fremmed med hensyn til staving, bøyning eller uttale i språket det er lånt inn i, til forskjell fra arveord, lånord, ord, ordinnho...
  • fjær

    substantiv hornet overhudsorgan hos fugl, fjær når den ikke lenger sitter på en fuglekropp, brukt som nytte- eller pyntegjenstand, jf. fjærdyne, dekke, samling av fj&ae...
  • henge

    verb feste (noe) på, til (noe), ta livet av, henrette ved kvelning i et rep som er festet i galge e.l., (gripe tak i og) holde seg (i), knytte, føye til være festet (ha ...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt