Det Norske Akademis Ordbok

fremmedord

fremmedord 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
språkvitenskap
 importord som føles fremmed med hensyn til staving, bøyning eller uttale i språket det er lånt inn i
 | til forskjell fra arveord, lånord
EKSEMPEL
  • «sko» er arveord, mens «sandal» er lånord og «sneakers» er fremmedord
SITATER
  • «… Zela! Item!» Disse to høitidelige fremmedord var nok erindringer fra Johan Arndts postille
     (Hans Aanrud Fortællinger I 66 1923)
  • der er kanske her og der lidt formange fremmedord i det, men disse vil blive ombyttede under korrekturlæsningen
     (Knut Hamsuns brev I 311)
  • til fremmedord regnes dog ikke jargonudtryk og gloser hentede fra Lakkegadens rendestene
     (Amalie Pettersen Pettersens 159 1911)
  • fra deres [dvs. grekernes] kultur har alle Vestens språk fått fremmedordet idiot. Opprinnelig betydde det ikke annet enn privatmann
     (Carl Hambro Frankrike 139 1958)
  • Aksel svarte med et fremmedord. Hun var så full av ideologi
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 170 1988)
  • – Jøssda, sa mutter. – Kanapeer. Kanapeer? Enda et fremmedord, tenkte jeg. Her har jeg ikke mer enn såvidt fått øvd inn vernissage, før det trås til med kanapeer
     (Ingvar Ambjørnsen De blå ulvene 12 1991)
  • litt om metamorfose: Med dette greske fremmedordet betegner vi den gjennomgripende fysiske forandring som enkelte individer gjennomgår i løpet av levetiden
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir 34 2011)
  • det [er] utbredt å pynte seg med fjonge fremmedord eller bruke uforståelig stammespråk
     (Sigrid Sollund Vinn diskusjonen 99 2024)
2 
overført, spøkefullt
 ord, ordinnhold, begrep som er ukjent, fremmed
SITATER
  • vater og vinkel var fremmedord her ute – spikrene ble satt i veggen og banka inn med halve pils
     (Ingvar Ambjørnsen Hvite niggere 77 1986)
  • jeg går ut fra at industrispionasje ikke er noe fremmedord i din – bransje, heller?
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt 54 1996)
  • estetikk er et fremmedord der i gården
     (Pål Gerhard Olsen Pinse 12 2003)
  • estetikk var ikke lenger noe fremmedord
     (Peter Butenschøn Husimellom 117 2018)
  • selv om menn og kvinner tidvis kunne bli betraktet som åndelig likeverdige, var likestilling i norsk forstand et fremmedord, nesten et skjellsord i det pakistanske miljøet jeg var en del av
     (Abid Raja Min skyld 77–78 2021)