fremmedord
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap
importord som føles fremmed
med hensyn til staving, bøyning eller uttale i språket det er lånt
inn i
EKSEMPEL
-
«sko» er arveord, mens «sandal» er lånord og «sneakers» er fremmedord
SITATER
-
«… Zela! Item!» Disse to høitidelige fremmedord var nok erindringer fra Johan Arndts postille
-
der er kanske her og der lidt formange fremmedord i det, men disse vil blive ombyttede under korrekturlæsningen(Knut Hamsuns brev I 311)
-
til fremmedord regnes dog ikke jargonudtryk og gloser hentede fra Lakkegadens rendestene
-
fra deres [dvs. grekernes] kultur har alle Vestens språk fått fremmedordet idiot. Opprinnelig betydde det ikke annet enn privatmann
-
Aksel svarte med et fremmedord. Hun var så full av ideologi
-
– Jøssda, sa mutter. – Kanapeer. Kanapeer? Enda et fremmedord, tenkte jeg. Her har jeg ikke mer enn såvidt fått øvd inn vernissage, før det trås til med kanapeer(Ingvar Ambjørnsen De blå ulvene 12 1991)
-
litt om metamorfose: Med dette greske fremmedordet betegner vi den gjennomgripende fysiske forandring som enkelte individer gjennomgår i løpet av levetiden(Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir 34 2011)
2
overført, spøkefullt
ord, ordinnhold, begrep som er ukjent, fremmed
SITATER
-
vater og vinkel var fremmedord her ute – spikrene ble satt i veggen og banka inn med halve pils(Ingvar Ambjørnsen Hvite niggere 77 1986)
-
jeg går ut fra at industrispionasje ikke er noe fremmedord i din – bransje, heller?
-
estetikk er et fremmedord der i gården(Pål Gerhard Olsen Pinse 12 2003)
-
estetikk var ikke lenger noe fremmedord(Peter Butenschøn Husimellom 117 2018)
-
selv om menn og kvinner tidvis kunne bli betraktet som åndelig likeverdige, var likestilling i norsk forstand et fremmedord, nesten et skjellsord i det pakistanske miljøet jeg var en del av(Abid Raja Min skyld 77–78 2021)