punktum - Det Norske Akademis ordbok

punktum

substantiv

BØYNINGet; punktumet, punktumer

UTTALE[pu´ŋtum], [pu´ŋktum]

ETYMOLOGI

fra latin punctum 'stikk; prikk, punkt', substantivert perfektum partisipp nøytrum av pungere 'stikke'

BETYDNING OG BRUK

grammatikk

skilletegn (tegnet .) brukt som avslutning av en setning, periode eller som forkortelsestegn

| jf. komma, semikolon

SITAT

man bør standse noget ved komma og lidt mere ved punktum

(Henrik Ibsen Samlede verker XV 172)

UTTRYKK

sette punktum (for)

overført

gjøre slutt (på noe)

; avslutte (noe)

naar hun nu trækker sig tilbage, saa bør jeg benytte anledningen. Sætte punktum

(Arne Garborg Trætte Mænd 92 1891)
sette et punktum for dette desperate foretagende

(Johan Borgen Når alt kommer til alt 147 1934)
et kort støt av latter setter punktum for hylet

(Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
Hedda satte punktum for utskjellingen ved å kaste en tallerken i veggen bak ham

(Jan Kjærstad En tid for å leve 150 2021)
en muskelskade i ventrebeinet satte punktum for turlederjobbene

(Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 136 2021)

1.1

som interjeksjon, overført, mest muntlig

og mer er det ikke å si om den saken

; den saken er avgjort

| jf. basta, punktum finale

SITATER

punktum! Derom er ikke talen

(Henrik Ibsen De unges forbund 35 1874)
mamma prater ikke om sex. Punktum

(Elin Rise Luremus LBK 2011)
som leder må du venne deg til å være uenig med folk, og du må venne deg til å bli mislikt. Punktum

(Nina Lykke Nei og atter nei 100 2016)
[menn] betrakter bøker som er skrevet av damer, som litteratur for damer, mens bøker skrevet av menn, er litteratur, punktum

(Helga Flatland En moderne familie 205 2017)
det eneste faren min kunne si om USA [på 1970-tallet], var at de reddet oss under krigen. Hva skulle vi gjort uten dem? Punktum

(Kaja Schjerven Mollerin Vigdis, del for del 134 2017)

| referert utsagn av Vigdis Hjorth

1.2

(lengre) stans (i tale)

SITAT

hun la’ ivei – aa en veltalenhed – uden grændser, uden punktum

(Amalie Pettersen Pettersens 193 1911)

især jus, i lov

det som står mellom to punktumer

EKSEMPLER