MODERAT BOKMÅLet; kommaet, kommaer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kommaet
ubestemt form flertall
kommaer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra gresk komma 'innsnitt', til koptein 'slå, hugge (av), skjære av'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
grammatikk
skilletegn (tegnet ,) brukt (etter visse regler) mellom
setninger eller setningsdeler
EKSEMPEL
-
sette komma
SITATER
-
opramseren berørte ved hver sats mellem commatarne [i reglen] en haand(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 21)
-
kommaerne, der dog skulde staa som diktionens gjærdestave, forstaar [kunstnerinnen] især med en mærkværdig lethed at sætte over
-
komma synes hun ikke at kjende; derimod ynder hun tankestreger, som hun sætter paa alle mulige steder, hvor de ikke hører hjemme
-
nordmannen har fått blikket flyttet bort fra kommaer, stavefeil, skrivemåter og all slags flisespikkeri. Han går direkte til innholdet| fra artikkelen «Den norske revolusjon» (1935)
-
en to timers lang og lystig diskusjon om plasseringa av et komma(Per Petterson Månen over Porten LBK 2004)
-
hele Konrad Jensens bokmanus var skrevet uten et komma(Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
1.1
avsnitt, del av en setningsperiode som avsluttes med dette
tegnet
SITAT
-
det intolerante komma i § 92(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,3 230)
3
skilletegn i mangesifrede tall
; skilletegn mellom tall for timer og minutter i angivelse
av klokkeslett
; skilletegn mellom tall for kroner og øre i angivelse av
pengebeløp
SITATER
-
barnet mitt har feber, førti komma seks viser termometeret, temperaturen har sunket null komma tre
-
nittini komma ni prosent [sikkert](Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
-
en komma tre millioner seere(Knut Nærum En himmel full av stjerner LBK 2004)
6
overført
svært lite, ubetydelig
; ingenting
SITAT
-
ingenting jeg kunne gjøre … ville endre et komma(Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
UTTRYKK