komma
substantiv
ETYMOLOGI
fra gresk komma 'innsnitt', til koptein 'slå, hugge (av), skjære av'
BETYDNING OG BRUK
1
grammatikk
skilletegn (tegnet ,) brukt (etter visse regler) mellom
setninger eller setningsdeler
EKSEMPEL
-
sette komma
SITATER
-
opramseren berørte ved hver sats mellem commatarne [i reglen] en haand(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 21)
-
kommaerne, der dog skulde staa som diktionens gjærdestave, forstaar [kunstnerinnen] især med en mærkværdig lethed at sætte over
-
komma synes hun ikke at kjende; derimod ynder hun tankestreger, som hun sætter paa alle mulige steder, hvor de ikke hører hjemme
-
nordmannen har fått blikket flyttet bort fra kommaer, stavefeil, skrivemåter og all slags flisespikkeri. Han går direkte til innholdet| fra artikkelen «Den norske revolusjon» (1935)
-
en to timers lang og lystig diskusjon om plasseringa av et komma(Per Petterson Månen over Porten LBK 2004)
-
hele Konrad Jensens bokmanus var skrevet uten et komma(Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
1.1
avsnitt, del av en setningsperiode som avsluttes med dette
tegnet
SITAT
-
det intolerante komma i § 92(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,3 230)
3
skilletegn i mangesifrede tall
; skilletegn mellom tall for timer og minutter i angivelse
av klokkeslett
; skilletegn mellom tall for kroner og øre i angivelse av
pengebeløp
SITATER
-
barnet mitt har feber, førti komma seks viser termometeret, temperaturen har sunket null komma tre
-
nittini komma ni prosent [sikkert](Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
-
en komma tre millioner seere(Knut Nærum En himmel full av stjerner LBK 2004)
6
overført
svært lite, ubetydelig
; ingenting
SITAT
-
ingenting jeg kunne gjøre … ville endre et komma(Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
UTTRYKK