Det Norske Akademis Ordbok

komma

komma 
substantiv
BØYNINGet; kommaet, kommaer
UTTALE[kå´m:a]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk komma 'innsnitt', til koptein 'slå, hugge (av), skjære av'
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
 skilletegn (tegnet ,) brukt (etter visse regler) mellom setninger eller setningsdeler
EKSEMPEL
  • sette komma
SITATER
  • opramseren berørte ved hver sats mellem commatarne [i reglen] en haand
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 21)
  • kommaerne, der dog skulde staa som diktionens gjærdestave, forstaar [kunstnerinnen] især med en mærkværdig lethed at sætte over
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 293)
  • komma synes hun ikke at kjende; derimod ynder hun tankestreger, som hun sætter paa alle mulige steder, hvor de ikke hører hjemme
     (Clara Tschudi Goethes Moder 4 1916)
  • nordmannen har fått blikket flyttet bort fra kommaer, stavefeil, skrivemåter og all slags flisespikkeri. Han går direkte til innholdet
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 60 1976)
     | fra artikkelen «Den norske revolusjon» (1935)
  • en to timers lang og lystig diskusjon om plasseringa av et komma
     (Per Petterson Månen over Porten LBK 2004)
  • hele Konrad Jensens bokmanus var skrevet uten et komma
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
1.1 
avsnitt, del av en setningsperiode som avsluttes med dette tegnet
SITAT
  • det intolerante komma i § 92
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,3 230)
matematikk
 skilletegn i desimalbrøk
; desimaltegn
EKSEMPEL
  • 3,8 leses «tre komma åtte»
skilletegn i mangesifrede tall
; skilletegn mellom tall for timer og minutter i angivelse av klokkeslett
; skilletegn mellom tall for kroner og øre i angivelse av pengebeløp
SITATER
  • barnet mitt har feber, førti komma seks viser termometeret, temperaturen har sunket null komma tre
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør 91 2000)
  • nittini komma ni prosent [sikkert]
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
  • en komma tre millioner seere
     (Knut Nærum En himmel full av stjerner LBK 2004)
musikk
 tegn brukt over notelinjen for å angi kort opphold mellom to musikalske fraser
 | jf. cesur
musikk
 forskjell i svingetall mellom to enharmoniske toner
EKSEMPEL
  • det pytagoreiske komma
overført
 svært lite, ubetydelig
; ingenting
SITAT
  • ingenting jeg kunne gjøre … ville endre et komma
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
UTTRYKK
(ikke) så mye som et komma
så godt som ingenting
  • ballen treffer gulvet, uten at Herman har rørt seg så mye som et komma
     (Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
  • hun som aldri har skrevet så mye som et komma før
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
null komma null
se null
null komma niks
se null