Det Norske Akademis Ordbok

prorogasjon

prorogasjon 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; prorogasjonen, prorogasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prorogasjonen
ubestemt form flertall
prorogasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prorogaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin prorogatio (genitiv prorogationis), verbalsubstantiv til prorogare; se prorogere
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden, mest om utenlandske forhold
 suspensjon, midlertidig oppløsning av nasjonalforsamling
; det å prorogere
SITAT
  • parlamentet havde endnu ikke begyndt sine forhandlinger efter den seneste prorogation
     (Den Constitutionelle 03.06.1839/4)
2 
jus
 det at partene i et tvistemål inngår avtale om at saken skal behandles ved et annet verneting enn det som ellers følger av loven (slik at den aktuelle domstolens kompetanse midlertidig utvides)
SITAT
  • spørsmålet om prorogasjon, det vil si retten til å velge verneting hvor en vil
     (Adresseavisen 20.03.1958/7)